Bønneuken i Trondheim

I TRONDHEIM OG BER

Da er vi her i Trondheim og ber for folk
Vi fortsetter i morgen fra 3.30- 17.00 med å betjene trønderne med Guds kraft og evangeliet om Jesus
I dag ble ei dame med krykker helbredet.
Vi snakket med 2 jenter og oppmuntret de med Guds kjærlighet ?.
Så har vi delt ut vafler og fortalt mennesker at de er elsket av Jesus.
Har også blitt avvist flere gang!
Jesus er god! Salvelse kraft og glede

Folk i Trondheim bli møtt av Jesus

Da har vi vært sammen i Trondheim under bønneuka i Januar. Vi har betjent mennesker på gaten. Bedt for syke og vitnet om Jesus. Det har vært en spennende helg. Jeg ble med NSSM under bønneuka i 2 dager.

Katarina & Mirjam prayed for this woman. She had crutches and they simply ran after her. The woman had problem with her knee. Jesus touched her, she was amazed and able to stretch her knee without pain and all the way. Praise God this is so good!

Good times 🙂 artig å se Are igjen! #påtroogare

A post shared by Daniel Haddal (@danielhaddal) on


Under bønneuka, fikk jeg truffet Are igjen. Møtte han i Trondheim og det var fint å få pratet med han igjen. Are er jo en god kjernekar fra Trondheim som har veldig spennende programmer. Jeg ble kjent med han i fjor etter at jeg deltok i programmet hans på tro og Are. Det var jo gøy, da gikk vi i Trondheims gater for å be for mennesker og for å finne skatter

12596839_10153196130185706_1812758402_oJeg traff Therese på Salem menighet. Hun var en av skattene som vi fant på gata under opptaket på Tro og Are. Vi fant henne “gudfeldigvis” utenfor Trondheim Torg. Der fikk vi bedt og profetert over henne, hun ble så fylt med glede og dette kom på NRK, så det kan en gjerne se. Jeg hadde ikke sett henne siden da! Det var godt og morro å se henne igjen.

12591884_10153196131250706_54004437_o-2
VITNESBYRD FRA SKATTEJAKT/EVANGELISERING I TRONDHEIM 20.JAN: 2016 (under Bønneuka for
Trondheim) Skrevet av Toini Sjånes Pedersen

Jeg har vært med på dette med skattejakt/evangelisering på gata tidligere også, men føler meg stadig
som en nybegynner. Jeg gikk sammen med en som heter Roar og har ganske mye erfaring med dette. Jeg lot ham liksom lede an i starten, fordi jeg selv føler meg litt usikker på å høre Guds stemme, spesielt når det gjelder å vite hvor vi skal gå og hvem vi skal gå til. Vi stanset og pratet med en god del forskjellige mennesker i løpet av den 1,5 timen vi var ute. Men jeg skal hoppe rett til den delen som jeg opplevde som oppmuntrende. Ved inngangen til et kjøpesenter møtte vi to unge menn. Roar var rett på sak og sa at vi trodde på Jesus og at om de hadde vondt noe sted i kroppen, kunne vi be for dem. Den ene sa at han var muslim og at vi godt kunne be for ham. Han fortalte at han hadde vondt i venstre lår. Roar la en hånd på skulderen hans og ba høyt i Jesu navn. Etterpå fulgte en lang samtale om tro og religion, og det var mannen som ledet an. Han virket veldig åpen, og Roar fikk delt mye av vitnesbyrdet sitt. Etter en stund takket de to mennene for seg, og i det samme de gikk fra oss, slengte han vi hadde bedt for ut at det faktisk kjentes litt bedre i låret! Vi gikk inn på kjøpesenteret en liten stund etterpå, og både jeg og Roar opplevde å bli dratt mot to tenåringsgutter/unge menn. Det viste seg at han ene kom fra en kristen familie, men han sa at han selv ikke var så interessert i det. Det var nå jeg opplevde at jeg kunne bidra med noe! Jeg tenkte at jeg ville prøve meg i det profetiske, og slengte bare ut noe jeg tenkte på: “Snowboard! Er det noen av dere som liker å stå på
snowboard?!” Han fra kristen bakgrunn lyste opp: “Ja, det liker jeg”, sa han, og spurte oss om vi kunne prøve oss på flere profetiske ord. Roar fikk “tønne”, og det viste seg at han pleide å bruke snus og at de kalte det “å rulle seg en tønne”! Jeg tenkte på surfebrett, men sa det ikke, fordi jeg tenkte at dette bare var en naturlig assosiasjon med snowboard. Jeg sa ordet “kano”, og det viste seg at han hadde hatt en traumatisk opplevelse med kano. Han fortalte historien om kanoturen, som også involverte et surfebrett! Jeg måtte da fortelle ham at jeg også hadde tenk på surfebrett før han sa det! Det ble en lang samtale, og Roar fikk dele mye av vitnesbyrdet sitt. Den unge mannen uttrykte etterpå at han var glad for å treffe noen kristne som oss. Han virket veldig åpen og søkende, og vi fikk også be for den syke bestefaren hans ved å legge hender på ham.