Utrolig spennende å få være med til Judea ørkenen som ligger rett ved Dødehavet. Vi kjørte fra Ashdod, på veien stoppet vi ved et beduinerleir for å drikke te og kaffe. Det kjentes ut som at tiden var skrudd 1000 år tilbake da en var i den settingen, uten stoler, med bare bord og matter som en satt/lå på. 
Vi var begeistret for turen, ungdommene fra menigheten Beit Halell i Ashdod, hadde lenge snakket om ønske om å dra til ørkenen, så jeg ble med dem, mye og siden jeg ønsket å bli bedre kjent med dem. 
Å kjøre til Judeaørkenen var og en opplevelse i seg selv, når en kjører, kan en se hvordan vi kjører nedover i det vi kommer i området av Dødehavet. Det er tross alt det laveste punktet på jord. Utrolig nok. 
På veien kjørte vi og forbi området av der Sodoma og Gomora var, syndenes by som ble utslettet av flammer. Der kun Lot med sin familie ble ryddet. Jeg fikk så høre at her var stedsområdet for byen, ne kunne ikke se mye utenom ørkenruiner på stedet. Men interessant, det utrolige med Israel, er at alt kommer til live når en er på reise dette landet. Det er unikt og svært spennende! 
På kvelden dro vi for å se området, der Herren hadde talt til Abraham, om at hans ætt skulle bli mer tallrik enn stjerne på Himmelen, det var en sterk opplevelse å gå på kvelden i mørket i ørkenene for å se på stjernene, samt vite at det var her i området, Herren åpenbart seg til Abraham. 
Vi rigget til med telt, vi fant et område vi kun være på. Dette var første gang jeg selv sov i ørkenen, det var heller ikke kaldt siden vi er på et slikt lavt punkt ved Dødehavet. Alle sov i sine telt. 
Besøket
Ettersom vi spilte musikk, hadde bål osv, kom det noen innom oss. En var en Amerikansk troende gutt i 20, årene som kom innom. Han var takknemlig og overrasket av alt han fikk se. Han var alene, på sin tur, og her fikk vi lov til å inkludere han i fellesskapet. Det satt han pris på, jeg kunne se at han koste seg. Vi sa til hverandre, hva er oddsen for at en troende skulle finne oss her i ørkenene, dette kan kun være Gud! 
Senere på kvelden, var et gift tysk par som var på tur i Israel, de var lege og legestudent. De gikk og forbi oss i leiren og vi fikk invitert dem inntil vårt fellesskap, jeg kunne se at det betydde mye for dem. Dit er noe med det å ta imot mennesker der de er, være en velsignelse for de, vise Guds kjærlighet. 
Loda, ungdomspastorkona, sa til meg: «Daniel», dette minner meg om historien der Abraham tok imot 3 gjester til sitt telt, for så å finne ut at det var engler sendt fra Herren. Vi lo litt av det:). 

Vitnesbyrd:
Jeg snakket med en som gikk i gruppen, han var 13 år gammel, han et Timona og var fra en troende familie. Altså familien hans var messianske russiske jøder. Han var selv ført i i Israel. Jeg spurte om hvordan han kom til tro. Han fortalte om at han vokste opp med tronen på Yeshua, det syns jeg var flott å høre.

Englevakt.
Timona, fortalte meg, at han hadde for neon år tilbake vært på reise med familien her i Israel. Han hadde da gått opp i et gammelt bygg for å leke med noen, mens han var i bygget, falt han ned, da han rett og slett falt gjennom byggningne ovenfra, da taket sviktet. I det dette skjedde kunne han se med sin øyne engler. Han så hvordan engler tok imot han nede hvordan de støttet kroppen hans i fallet. Han så også en ond ånd overgå, som prøvde å angripe i med at han falt slikt. Men han hadde englevakt.

Timona, landet på ryggen sin, fallet var på 7 meter. Det er mye spør du meg! Etterpå ble han tatt med til sykehuset, legene var overrasket av at han ikke hadde knekt noe eller fått noe brudd, det var kunne noe skrubbsår på ryggen.

Innen kort tid var Timona tilbake til seg selv igjen, han kjente at Herren gav han styrke. I begynnelsen klarte han ikke å rette opp ryggen sin og gikk krumbøyd, men dag for dag ble han bedre. Nå er det umulig å se at noe slikt har sett for han i topp form.

Vann i ørkenen
Det ble også fortalt meg en historie fra noen år tilbake, da de messianske ungdommene var ute og gikk i ørkenen. De hadde tatt med seg for lite vann, de var tørste, og de var i ørkenen. Plutselig kom det 2 menn til de, det eneste de mennene hadde var vann med seg. De hadde med seg sånn 4 liter vann. Og de gav det til ungdomsgruppa, i ørkenen. Ungdommene takket for vannet. Og disse mennene gikk videre ifra de, og lenger fram kunne en se at de gikk inn til høyre, og ble borte.

Ungdommene undret seg over dette, og gikk så selv til stedet til høyre og når de kom fram, var det en svær murvegg. Det var ingen vei videre. Dette overrasket dem. Da kan en tenke seg, var dette snille mennesker som dukket opp i ørkenen for å gi 4 liter vann, eller var dette rett og slett engler som kom i fysisk skikkelse for å hjelpe de? Hvem vet?:)